søndag 13. mars 2016

Chill mann

"Sykt perfekt" heter programmet. Jeg kjenner meg veldig igjen, samtidig som det kjennes veldig fjernt.

Jeg tenker nok slik alle disse jentene vil tenke. Likevel, hadde jeg vist dem hvordan de kunne bli sånn, hadde de nektet. Selvfølgelig vil de ikke være meg.

Samtidig er jeg heldig som har denne immuniteten mot alt det disse sliter med. Den fikk jeg etter å ha gått hos terapeut-ting. Etter det hadde jeg varig høy selvfølelse og høy selvtillit fordi jeg så det hele bildet. Allerede nå greier jeg å tenke slik folk på min alder tenker om 30-40 år. Slapp av. Ikke bry deg så mye. Det betyr omtrent ingenting hva du får av karakterer nå. Det viktige er at du har et slags mål, og trives med å nå det. Så jeg sier "Chill man". Ikke søk midlertidige, oppdiktede komplimenter for de hjelper deg ikke overhodet med å ha det bra. Reflekter litt mer rundt det som kan gjøre deg godt, og mindre rundt der du nekter å ta inn ny informasjon, men kun ruller de samme tankene rundt i hodet igjen og igjen. Chill daa. Vær litt mer gutt.

tirsdag 27. oktober 2015

Joalisarion

Joalisarion
Jo-al-i-ser-in
The new. The post-present.

Joalisarion.
Nasmaputa
Namaputa
Nammaputa
Doesn't mean anything
Don't worry
Reading this

Joalisarion
Relax
Reading this

Reading Joalisarion
Good, very good, perfectly good, gooder better, good, best, best, joalisarion
Joalisarion

You get it?

onsdag 9. oktober 2013

Shavarsh Karapetyan

Fy søren for en søt fyr! Så snill han ser ut! Også redder han folk ut av synkende busser og brennende hus. Da gjør det ikke noe at OL-ilden sluknethttp://en.wikipedia.org/wiki/Shavarsh_Karapetyan

tirsdag 24. september 2013

Kvalm av trening

Jeg veide meg faktisk både i går og i dag. Litt rart var det at vekten viste mer i morges enn i går kveld. Vanligvis skal det jo være omvendt, men slik har det jo vært så mange ganger før at jeg ikke kan klage. Poenget er jo at jeg veier for mye. Akkurat nå gidder jeg ikke å diskutere hvorfor jeg kaller det "for mye". Den har jeg tatt altfor mange ganger før. Det viktigste nå er at jeg tar noen grep for å få stoppet dette. Helst ville jeg bare  kuttet vekk en del av magen. Dernest hadde det vært greit å gi meg selv støt om kvelden, der jeg går ut på kjøkkenet hvert tiende minutt for å småspise. Videre skulle jeg ønske jeg slapp å spise, og heller bare gå på vann. Slik som hydrogenbusser eller noe slikt. Litt salt hadde kanskje vært greit, men altså ikke noe mat. Så skulle jeg gjerne hatt det tankesettet til veteranene på jobben som gjør at de ikke rører kringleskalkene. Nå skulle jeg vel kommet  på flere smarte, forferdelige, kreative ideer, men det med å slippe å spise hadde vært så supert, selv om det er kjedelig, slik at jeg lar det stå med den.
Jeg vet i alle fall at jeg ikke skal "begynne å trene", det høres bare så oppbrukt og løst i mine ører at jeg blir kvalm. Litt som en hore. Kanskje jeg skal snakke mer om horer og trening at jeg blir så kvalm at jeg ikke orker mat. Kan faktisk fungere det.

onsdag 11. september 2013

Why people leave my blog

this thing will be with nothing like this: .
it was the only one
ill write with a lot of writing errors
right and delete
i wont look down on my tastatur
hundreds of people die every year
im not one of those
i am not dead
but im dying all the time
youve probably heard that before
dont think about it
i do
but then again, i think way too much
thats why i blog
when im not really
ish

cappuccinos have way too little coffee
and way too much milk
or, nottt wayyyyy too much
but more than i want
or wanted
at that point
'bout a kvartter ago
but then it was toooo late
i had paid
she had made
i found out now that i don't wanna write with many writing errors
its too bad to read

you dont wanna know what im doing
where i am
whos here
who i am
so i wont tell ya
yes
you could rather ask me
people asking me is  the best thing i know
(one of)--------------/(arrow)
ok, i have to write some of these annoying things
one of the things that make people leave me

*makes


*care

i care?
ok lets say i do
why?
hmm
wonder why the woman outside was smart enough to
buy
a normal coffee
while i didnt

ill do next time
oh, wait
no
i
WONT
you know why?
because next time my coffee at this place will be free
*swagg
why is it so that you must have experienced some,,,
oh, forget it
it was probably wrong anyway
i dont wanna say anything thats wrong
but i do
anyway
so i dont mind trying to avoid it
what i try to do
is to avoid saying something unødvendig
Thats the
reason I
never par-
ticipate in debates at school Everything people say
has already been said
in one way or another
by the others or
by someone else,,,

you saw what i did there?
I,,

Yes, i rimembre
i splitted up the sentences in a confusing way
'cause i didnt like the theme

it is nice to be dying
(i looked down
at my tastatur)
i will try it again sometime
if I
get
the damn chance

søndag 1. september 2013

Da har jeg fått meg kjæreste

Navnet hans høres ut som en tryllekunstner, vi møttes på Hypercamp, han er allergisk mot pelsdyr. Men han tar tabletter, så det går bra. Vi har kysset en del denne helgen, så dette blir den ultimate testen på om det virkelig er slik at jeg aldri blir syk. Spennende

tirsdag 21. mai 2013

TTT, NSP, FMI, BMI

TTT=Ting Tar Tid
NSP=Nøtt, Sant og Prosent
FMI=Foreningen Mot Innvandring
BMI=Body Mass Index

What made my day (særlig...)

Nå kommer jeg til å nevne noen oster jeg vet om, eller har lært meg i løpet av i dag:

  • roquefort
  • camembert
  • brie
  • pultost
  • cottage cheese
  • jarlsberg
  • chevre
  • gamalost
  • ridderost
  • edamer
  • emmentaler
  • norvegia
  • stilton
  • parmesan
  • mozzarella
  • gräddost
Helt til slutt kommer jeg til å liste opp alle amerikanske stater jeg kommer på:
  1. Texas
  2. North Dakota
  3. South Dakota
  4. Delaware
  5. New York
  6. California
  7. Florida
  8. Utah
  9. Ohio
  10. Oklahoma
  11. Oregon
  12. Washington
  13. Maine
  14. Mississippi
  15. Illinois
  16. Idaho
  17. Arizona
  18. Hawaii
  19. Alaska
  20. New Mexico
  21. Rhode Island
  22. Virginia
  23. North Carolina
  24. South Carolina
  25. West Virginia
  26. Kentucky
  27. Montana
  28. Tennessee
  29. Missouri
  30. Alabama
  31. Indiana
  32. Kansas
  33. Arkansas
  34. Colorado
  35. Pennsylvania

søndag 17. mars 2013

Æ vil itt blogg om no' nægativt!

Nett no har eg ikkje lyst til å blogge om noko negativt! Eg har oppdaga QuizBattle. Eller, oppdaga er vel eigentleg ikkje riktig. Eg har jo visst om det like lenge som alle andre. Men da eg, med android naturlegvis, skulle spille på min mobil gjekk ikkje det. Heile to (!!!) gonger prøvde eg, men deretter gadd eg ikkje meir. Så satt eg der da. Alle rundt meg spilte QuizBattle, eg la fortsatt kabal. Kanskje litt bejeweled eller yatzy ein gong i bland. Det var gøy, men også irriterande når folk kom bort til meg og spurde meg om svara på spørsmåla dei fekk. Eg hadde jo slått dei alle, knusa dei ned i de små conversa deira, om eg hadde spilt mot dei. Dei kan jo ikkje så særlig mykje av det som heiter allmennkunnskap. Men så er me ikkje vaksne heilt enno då, og eg veit i alle fall med meg sjølv av eg har masse, masse igjen å lære. Uansett, mobilspill kjem og mobilspill går. Plutselig var QuizBattle over. Slik er det med alt, nesten. Drawsomething, Fruit Ninja, Wordfeud og slike ting. Men til slutt var eg lei. Eg kan ikkje la ein spillbølge passere slik utan at eg har prøvd han! Eg gjorde eit siste forsøk, og jammen gjekk det ikkje denne gongen. Spelet var på plass! Vips, så var eg i gong, og det tok ikkje lang tid før eg hadde fått med meg venninna mi på eit spill. Ho svarar kan hende berre ein gong i veka, men det er ikkje poenget. Eg får spille QuizBattle. Og sjølv om det høres heilt patetisk ut å vere etter alle andre, er det ikkje eigentleg slik. Det er som å få alle gavene på nyttårsaften, mens alle andre fekk dei på julaften. Du kan glede deg lengre, mens alle står rundt og er misunnelege, sjølv om dei vet at dei ikkje har grunn til det. Berre i litt mindre skala en jul. Det er jo tross alt berre eit spel me snakkar om.

torsdag 7. februar 2013

Fortell en historie!


fortell en historie!
9:03pm
hvorfor det!
Det kan du gjøre
okei, jeg kan starte. Så kan du fortsette!
Det var en gang en sveitser som satt på toget i sveits.
Han hadde alpelue
Med et uhell havnet han i Italia
Toget gikk opp i alpene, og sveitseren hadde med seg langrennski. Han hadde ikke slalåmski, fordi de hadde han solgt for å få råd til hotell i Sveits. Synd da at han havnet i Italia...
Han svettet mye, siden han hadde så mye klær. Derfor kjøpe han en iste
Han gikk bort til automaten på toget. Vognen ristet, og det var bratt. Han måtte holde seg fast i håndtakene, men falt plutselig ut mot den ene døra og havnet i et hjørne.
"Hva gjør jeg nå?" tenkte han for seg selv
Da kom det en liten jente. Hun var fra Tyrkia, og i hånden hadde hun en kopp med veldig, veldig varm kaffe. Hun var blind.
Hun mistet koppen med et uhell, og all kaffeen rant ned på dem stakkars mannen.
"Scheisse" sa han
(ikke at jeg ladet opp til noe, altså. Helt tilfeldig)
Jenta løp tilbake til moren sin og sa at det var en vaskemaskin som lagde ost ved døra.
Hun hadde lært seg hva ost var på engelsk
og fransk
Toget stoppet på en holdeplass, og dørene åpnet seg. Mannen klamret seg fast i iste-automaten for ikke å falle ut.
Han reiste seg, (nokså forslått). Han skyntet seg av toget, men i det han kom ut begynnte det noe så fryktelig å regne
Mens han løp til den lille stasjonen kom han på at all bagasjen hans var på toget, men det var allerede dratt avsted. Han snudde seg uansett ikke, for han avskydde regn.
"Nei, og nei!" gråt han
Han visste ikke hvor han var, og ikke hvor bagasjen var på vei. Hva skulle han gjøre?
(neste gang skal jeg avslutte med et spørsmål XD)
Vemodig gikk han inn på stasjonen. Den var mye større enn han hadde trodd, men der var det så fullt av folk at det knapt var plass til å bevege seg. Midt i alpene i Italia, uten at det en gang var en landsby der! Bare slalåmbakker og masse snø! I andre enden så mannen noe veldig lovende, nemlig en automat. Med iste? eller mer varm kaffe?
Han gikk mot automaten, han undret seg over hva han skulle ta. Det hadde vært en lang og varm togtur, så iste fristet veldig. Men han hadde nettopp blitt gjennomvåt av det hersens regnet! Hva skulle han velge?
(vær så god:P)
(Anna is typing...)
haha
Han kjøpte en grønn pakke. Det gjorde han fordi det var den som lå i luken der man henter det man har kjøpt. Der lå den nemlig bare. Mannen hadde nemlig funnet ut at pengene lå igjen på toget. Ved døra -.-
huff da
Hva skulle han gjøre nå da?
dumming!
Men jeg har fantasiens kraft! Mohaha! Kjenner du igjen saurons øye? ¤
Han åpnet den grønne pakken. Da han tok på pakken ble den blå. Det gjorde ham uvel. Han likte ikke fargen blå. .Det var en grunn til at han bodde i Sveits, ikke i, ja, Finland.
joda
fortsettelse følger...
Han åpnet den sakte. Ved siden av ham satt en mann i dress og solbriller. Han hadde dokumentmappe der det stod "Member of the Italian Mafia. If you are close enough to read this, I am allowed to kill you." Mannen snudde seg raskt og tok av det blå papiret. Det knitret og han følte at mafiaen snudde seg.
Pakken inneholdt en Milka-sjokolade-kopi. Serr? Italienere kan ikke lage sjokolade. Det er forbeholdt sveitsere.
Likevel spiste han sjokoladen.
Den var til å besvime av. Helt forferdelig. Den smakte chili.
Mannen hatet chili.
(han må jo bli med i mafian!)
Plutselig kom noen mot ham i menneskemylderet. Det var den blinde jenta.
Hun hadde iste i en hånd. Hun kom mot ham, og ga den til ham. Iste, akkurat det han ville ha. Han kunne allerede kjenne smaken i munnen. Det ville slette alle minner om ekle, italienske sjokolade-kopier.
Plutselig snublet jenta. Isteen han skulle til å ta imot, falt rett mot ham i en voldsom fart (mystisk nok gikk den fra 1,14 km/t til 500 på under et sekund). Greit nok for meg, tenkte han (han tenkte raskt) Derimot så han plutselig noe annet.
I den andre hånden hadde jenta...glovarm kaffe!!!!
(din tur *host)

Han kunne skjenne den varme drikken svi på huden. "scheisse!!!!" skrek han ut, men han rakk ikke reagere mye før.....SMAKK. Isten traff pannen med et stort smell så all drikken sprutet ut i alle kanter.
"So sorry I am" sa den lille jenta forsiktig.
(du er best! XDXD)
(I know)
"Scheisse!" utbrøt ut fra mannen igjen.
HVa
skullen han gjøre nå?
9:45pm
Vel, det var ikke annet å gjøre enn å tørke av kaffen. Mannen reiste seg, mens jenta så skamfullt ned. Plutselig føltes det som all huden på ryggen og nakken og baken og bena flasset av. Varm kaffe trengte gjennom klærne og ned i skoene. Han snudde raskt hodet og så rett inn i to mafiaøyne med en tilhørende hånd som holdt omkring en kaffekopp. Tom. Hva skjedde så??
"Who you are?" sa den ene mannen, med et stramt blikk. "Where you from?" sa den andre. Mannen som riktig nok husket den ene manen fra tidligere, tok et par skritt bakover. "Scheisse!" tenkte han mens hanprøvde å ungå de fire øynene som stirret på ham.
(to menn?)
( hver mafia mann har alltid en som henger bak)
-Shcweisse! Ropte mannen. Plutselig begynte mennene å gapskratte. De fikk helt sinnsyk latterkrampe, det så ut som om de skulle dø rett og slett. Så begynte den blinde jenta også og le (sant det med mafiamenn...). Hele stasjonsfolkemengden ble helt stille og snudde seg mot de fire i hjørnet.
Hva skulle han gjøre nå? (:P)
Han gjorde ikke noe. Det er slik det er akkurat nå. Fremtiden vil bringe hva som vil skje videre. La oss ta turen til Italia og finne ut!
*slutt*

mandag 28. januar 2013

Blue ribbons, not red.

That was the title of my last tweet. Funny, hah?
I thought of Papa's pizzeria, og hamburgeria or tacoria or whatever.
In this game (yes it's a game!) there is this guy coming to your restaurant
(yes, you have your own restaurant!) He is very pirkete, and you have to be very focused when making his food. If you fail (oh no, a failure!), he goes away. He isn't really what you can call
a stamgjest. Not even if you doesn't fail. It takes some time until he's back.
You know, he is kind of av Michelin guy. French. Mr. something. He is busy,
he can't pop into your restaurant
all day either (can't he? jeez, I told you he wasn't a stamgjest!)
Well, he is busy. Let us settle that. But he will leave a trace, a pretty
one, indeed. A magical blue ribbon. I think it's magical, it is to me.
It makes me proud, and the customers gives you more tips, if I remember
right.
But he doesn't give you a red ribbon if you fail (failure!!!!!!!!).
He should, I think, but he doesn't.
That's why I wrote blue ribbons, not red.
ribbons, not ribbon? wh...

lørdag 19. januar 2013

Sci-fi og merkelige fredag

Life's hard.
Jeg husker vi så The Matrix, tror det var med Mats.
Det var rett før sommerferien, for det var varmt og det passet
ikke med den filmen der og da. Det var mange andre filmer vi
kunne ha sett. Men jeg er glad jeg har sett den. Jeg har
jo tross alt ikke
sett Star Wars.

Fredag hadde jeg en litt merkelig opplevelse. Da fant jeg
ut at jeg kom til å spise mindre kcal ved å spise et kakestykke
enn ved å ikke spise det. Rart, ikke sant?
Vel her er min forklaring. Rett fram, ingen forenkling.
Et kakestykke er 300 kcal, alltid (nesten).
Selv om jeg vet at det ikke er det.
Så sta er jeg, så mindfucked er jeg blitt etter snart to år.
Uansett, så visste jeg at det kakestykket ville være
mindre enn 300 kcal, nesten helt sikkert. Ville jeg spist det,
kom jeg til å legge til 300 kcal i regnskapet mitt den dagen.
La oss si at kakestykket egentlig bare inneholdt 150 kcal.
Altså ville 150 kcal komme med i regnskapet, selv om
de ikke egentlig var der. Bare fordi jeg er så glad i å lure
meg selv.
Hadde jeg ikke spist det, ville ingenting skjedd. Hadde jeg spist
det, hadde jeg fått i meg 150 kcal mindre. That's it.

Den blå kula falt nedi midthullet på venstre side.
Den samme siden som den skadde hånden min.
Jeg falt på snowboard i dag. Andre gang jeg stod.
Snowboard er gøy.
Der falt kula nedi igjen.
Snooker. EURO-SPORT-LIVE

tirsdag 1. januar 2013

Ekst. hard

Seagate-Backup Plus
Ligger på bordet mitt. 4 eller 5 cm fra den venstre lillefingeren min.
Den beveger seg imens jeg skriver.
Den er ikke åpnet. Pakken er hvit. Teksten en rød, kanskje litt oransje. Mørk i kantene.
*gjesp*
Den var øverst på ønskelista mi til jul i fjor.
Ekstern Harddisk
Og så fikk jeg det, fra mammaen min.

Den har ikke 1 terrabyte lagringsplass, men 500 gigabyte.
Det er 500 000 000 000 byte.
Power of the math-genius

lørdag 22. desember 2012

22. desember, kos?

Ja, er 22. desember kos? I går så jeg Hobbiten. Hadde fått 6-er fra meg. Litt lang, da. Ble veldig trøtt.
Nå burde jeg egentlig google litt reisesteder og sånn. Vi skal ha familie-møte senere i dag. Da skal vi bestemme hvor og når vi skal dra i sommerferien. Det har vært snakk om mye rart, men her skal det bestemmes. Jeg tror mitt hovedforslag vil være Finland. Utenfor er det fortsatt is. Jeg gjesper. Ikke fordi jeg er trøtt, men fordi jeg ikke egentlig har så mye energi. Jeg fikk et brev fra Skagerak International School, om et info-møte. Jeg kommer ikke til å begynne der, da, men kanskje jeg drar likevel. Må jo presse inn alt jeg kan i livet mitt.

søndag 16. desember 2012

Skal jeg prøve meg på å tenke litt?

Ja, denne bloggen er vel ikke akkurat brukt riktig, den er vel på grensen til misbrukt. Kanskje på tide å skrive noe selv, da. Jeg har jo aldri hatt noen blogg før, og aldri har jeg tenkt på å være en blogger heller. Så rart! Uansett, jeg har da tanker, jeg og. Jeg har et ganske annerledes liv, når jeg tenker på alle andre jeg kjenner på min alder. Ikke at jeg er med foreldrene mine og seiler jorda rundt, nei, enkelt og greit fordi jeg ikke har så innmari mange interesser rundt mote, sminke, osv. Jeg liker å pusle puslespill, delta i konkurranser, lese aviser, møte nye mennesker, gjøre ting på egen hånd.

Til jul ønsker jeg meg ekstern harddisk, snowboard, "Fiskekokeboka", The Hunger Games på DVD, gavekort, penger, dekking av sommerleir. Kommer ikke på mer akkurat nå. Skal skrape kalendrene mine. Og, forresten så har jeg to katter, en spiseforstyrrelse og to feil på mattetentamen, uten excel.